Sprangridning er en ganske populær sport, også her i Norge. Det er en hest og en rytter, som kalles for en ekvipasje. De konkurrerer i å bli ferdig med en hinderbane så raskt som mulig. Det er flere hindre på en bane og man skal gjøre så få feil som mulig, opp mot en maksimal tid. Går man over tiden, så får man feilpoeng, gjør man feil som å rive eller krysning av eget spor, så får man også feilpoeng.
Det er en sport som krever at både rytteren og hesten er godt kjente 
med hverandre og har tillit, spesielt hesten, da den må hoppe over hindrene da rytteren signaliserer om det. Hester hopper jo naturligvis også selv da de ser hindre, men ofte kan rytteren hjelpe med timingen slik at hoppet blir så bra som mulig. Det er flere ekvipasjer som konkurrerer mot hverandre ved å konkurrere på den samme banen om og om igjen, helt til det står en vinner tilbake. Dette er en OL-gren og det er noe som blir konkurrert om over hele verden.
Den groveste feilen som kan bli begått er at rytteren, eller hesten faller, da er det automatisk eliminiering fra konkurransen. Men om hesten nekter å hoppe, så er det også en svært alvorlig feil i denne sporten, siden hele premisset er at hesten skal hoppe over hindret. Men dette er naturligvis noe som krever mye trening fra begge to i ekvipasjen. Dette er noe som Märtha Louise har drevet med på konkurransenivå, og denne sporten virker til å være spesielt populær blant jenter. Om du ønsker å drive på med dette her i landet så kan du gå inn på “hestesport” (hestesport.no for mer informasjon.