Mange tenker at de må gi opp ridningen om de blir syke eller får varige skader, det trenger ikke være tilfellet. Noen må kanskje trappe ned på tempoet, eller endre på hvilke grener man deltar i, men man trenger ikke gi opp hesten.
For deg med leddskader
Sliter man med leddskader kan det være lett å tenke tanken at man må legge ridningen på premiehylla. Man vet jo at ved slitasje og skader i ledd skal man være forsiktig med å utsette leddene for ytterlige støt og potensiell skade. Det er ikke dermed sagt at man må gi helt opp. En naturlig nedtrapping kommer selvfølgelig, men man vil fremdeles kunne nyte tiden på hesteryggen. Sliter man med senskader som artrose kne kan man få mye godt beskyttelsesutstyr, det både demper støtene mot knærne, og det stiver opp og støtter knærne under ridningen.
Dette er også mulig for de fleste andre leddskader. Har man derimot problemer med hoftene er det vanskeligere å tilrettelegge for videre aktivt nivå, da hoftene opplever konstant støt ved høyt tempo på hesteryggen. Gi opp livet som rytter trenger man absolutt ikke, så lenge man holder seg til de koselige turene i skog og mark, så kan man nyte dette så lenge som man vanligvis ville ha gjort.
Generelle helseplager
Dersom man generelt sliter med nedsatt helse, eller er varig syk, så er tiden på hesteryggen å anbefale som terapi. Selve konkurransene må man kanskje gi opp, om enn for en periode, men det å ri, kontakten med hesten og følelsen av frihet man har på hesteryggen har bare positiv effekt for de som er hestegale.
Tiden med hesten vil også holde deg aktiv, og fysisk aktivitet er viktig for rekonvalesens ved sykdom. Det er ytterst få sykdomsbilder som anbefaler at man er stillesittende eller sengeliggende, i alle fall over tid, og da er tiden på hesteryggen, med møkking og stell av hesten en særdeles god og variert aktivitet for å holde fysikken i gang.
Godt for mental helse
For de som elsker hest er tiden sammen med hesten god terapi. Å samhandle med hesten demper blodtrykket, og nivået av stresshormoner senkes – altså er det stressreduserende å tilbringe tid sammen med hesten. Det å trene hesten kan også gi en enorm mestringsfølelse, som igjen bidrar til økt selvfølelse, som er viktig for vår mentale helse.
Tiden i stallen er også viktig for sosialisering. Mange har fått livslange vennskap gjennom tiden som er tilbragt med møkking, skuffing og børstning. Samt utveksling av erfaring, det å spørre noen med felles interesser til råds, og trøst når det er nødvendig. Sosial omgang og følelsen av fellesskap er enormt viktig for vår mentale helse, og det beste fellesskapet er det bland hestevenner.